Svein Kristiansen

Folkediagnoser eller rettere sagt allemannsdiagnoser er noe som endrer seg med tiden. Det er litt som klær, sko og musikk eller litt som med trening, alt går i runder etter hva som er populært og inn for tiden. I min hverdag består mye av dagen å kjempe i mot disse såkalte folkediagnosene og her er et knippe av de mest vanlig diagnosene som pasientene har og hva dette egentlig betyr….

• Musearm – denne diagnosen blir stort sett gitt til alle som har smerter mellom nakken og lillefingeren dersom de jobber med mus på jobben. Det er ingen sammenheng mellom bruk av mus og symptomer, ei heller noen bevis på at rullemus er bedre enn tradisjonell mus. Jeg regner med at det snart kommer tastetommel (mobiltelefon) eventuelt rulletommel (rullemus).

• Senebetennelse – denne diagnosen blir stort sett gitt til pasienter dersom lege/terapeut/nabo/kollega ikke vet hva som er galt med deg. Det er svært sjeldent at en sene blir betent og i alle tilfeller vil denne betennelsen vare i noen få dager. Senene er noe av det sterkest kroppsvevet vi har og tåler enorme belastninger. For å diagnostisere senebetennelse trengs cellebiopsi, ultralyd / MR bilde og økning i SR /CRP på blodprøve. Allminnelige anti inflammatorisk medisiner vil virke og problemet vil være løst. Skjer ikke dette dreier problemet seg ikke om senebetennelse.

• Nerve i klem – denne diagnosen er oftest referert til utstrålende smerter i arm eller bein. Nerver i klem er svært sjeldent siden nervesystemet er uendelig plastisk, bevegelig og tåler høy belastning. For å diagnostisere en reell nerverot i klem (radilucopati) bør nevrologisk testing (refleks, styrke, sensibilitet) ha endret seg. Det bør i tillegg være radiologiske bevis via MR på enten prolaps eller kalsifisering i leddene der nerven kommer ut. I tillegg bør pasienten ha smerter i en eller flere  dermatom baner. Dersom dette ikke forekommer dreier dette seg ikke om en nerve i klem. Det kan være at nervevevet kun er mekanosensitivt (enten til mekaniske stimuli som tensjon, trykk eller kompresjon) eller det kan være at lokalt vev refererer smerte utenfor sitt normale område (som feks armsmerter ved hjerteinfarkt). Det kan være sentrale prosesser som skaper sekundær hyperalgesi som også gir smerter utenfor sitt ‘normale’ nedslagsfelt.

• Slitasjesmerter – det er ingen forbindelse mellom grad av slitasje i et ledd (artrose) og smerter. Store degenerative endringer i struktur (sett på MR og røntgen) gir ikke automatisk smerter i aktuellt område. Slitasje i muskel og skjellet systemet begynner allerede i 20 årene og det går dessverre i nedover bakke for alle etter det. Men husk at ikke alle har den samme kurven i forhold til smerter…

Utfordrer samtidig leserne til å komme opp med sine beste folkediagnoser, premie til vinneren!!