Svein Kristiansen

Folkediagnoser eller rettere sagt allemannsdiagnoser er noe som endrer seg med tiden. Det er litt som klær, sko og musikk eller litt som med trening, alt går i runder etter hva som er populært og inn for tiden. I min hverdag består mye av dagen å kjempe i mot disse såkalte folkediagnosene og her er et knippe av de mest vanlig diagnosene som pasientene har og hva dette egentlig betyr….

• Musearm – denne diagnosen blir stort sett gitt til alle som har smerter mellom nakken og lillefingeren dersom de jobber med mus på jobben. Det er ingen sammenheng mellom bruk av mus og symptomer, ei heller noen bevis på at rullemus er bedre enn tradisjonell mus. Jeg regner med at det snart kommer tastetommel (mobiltelefon) eventuelt rulletommel (rullemus).

• Senebetennelse – denne diagnosen blir stort sett gitt til pasienter dersom lege/terapeut/nabo/kollega ikke vet hva som er galt med deg. Det er svært sjeldent at en sene blir betent og i alle tilfeller vil denne betennelsen vare i noen få dager. Senene er noe av det sterkest kroppsvevet vi har og tåler enorme belastninger. For å diagnostisere senebetennelse trengs cellebiopsi, ultralyd / MR bilde og økning i SR /CRP på blodprøve. Allminnelige anti inflammatorisk medisiner vil virke og problemet vil være løst. Skjer ikke dette dreier problemet seg ikke om senebetennelse.

• Nerve i klem – denne diagnosen er oftest referert til utstrålende smerter i arm eller bein. Nerver i klem er svært sjeldent siden nervesystemet er uendelig plastisk, bevegelig og tåler høy belastning. For å diagnostisere en reell nerverot i klem (radilucopati) bør nevrologisk testing (refleks, styrke, sensibilitet) ha endret seg. Det bør i tillegg være radiologiske bevis via MR på enten prolaps eller kalsifisering i leddene der nerven kommer ut. I tillegg bør pasienten ha smerter i en eller flere  dermatom baner. Dersom dette ikke forekommer dreier dette seg ikke om en nerve i klem. Det kan være at nervevevet kun er mekanosensitivt (enten til mekaniske stimuli som tensjon, trykk eller kompresjon) eller det kan være at lokalt vev refererer smerte utenfor sitt normale område (som feks armsmerter ved hjerteinfarkt). Det kan være sentrale prosesser som skaper sekundær hyperalgesi som også gir smerter utenfor sitt ‘normale’ nedslagsfelt.

• Slitasjesmerter – det er ingen forbindelse mellom grad av slitasje i et ledd (artrose) og smerter. Store degenerative endringer i struktur (sett på MR og røntgen) gir ikke automatisk smerter i aktuellt område. Slitasje i muskel og skjellet systemet begynner allerede i 20 årene og det går dessverre i nedover bakke for alle etter det. Men husk at ikke alle har den samme kurven i forhold til smerter…

Utfordrer samtidig leserne til å komme opp med sine beste folkediagnoser, premie til vinneren!!

Som så mange ganger tidligere har jeg tatt på meg altfor mange oppgaver men jeg ser frem i mot å forhåpentligvis se noen av dere på følgende kurs og fagdager i løpet av høsten 2010. Klikk på overskriften for å se innhold og klikk gjerne på forelesningen for å få tilgang til den som PDF fil…

• Faggruppa for manuellterapi – Skulderkurs på Olympiatoppen 25.08.2010

‘Nevrogene smerter i skulderleddet – klinisk resonnement’

• Høgskolen i Oslo – Fysioterapiutdanningen – 21.09.2010

‘Subgruppering av smerte i klinikken – er det mulig ?’

• Norsk Fysioterapiforbund – Basiskurs i manuellterapi for fysioterapeuter, Oslo 14.10.2010

‘Del 1 – nakke, kjeve og differensial diagnostikk’

• Norsk Fysioterapiforbund – Basiskurs i manuellterapi for fysioterapeuter, Oslo 18.11.2010

‘Del 2 – skulder og thorakal columna’

I den nyeste utgaven av forskningsbladet PAIN finnes det en meget interessant artikkel som har navnet:

Rivat et al (2010). Chronic stress induces transient spinal neuroinflammation, triggering sensory hypersensitivity and long lasting anxiety induced hyperalgesia. Pain. 150 (2010) 358-368

Dette høres i og for seg relativt komplisert ut men forskningsarbeidet er meget interessant og bør leses og forstås av alle som involverer seg med pasienter med langvarige kroniske ryggplager. Dette er hovedelementene:

• Nevroinflammasjonen skapt gjennom økning av pro innflammatoriske molekyler som iNOS og COX2 skaper en senkning av den mekaniske nociceptive terskelen.
• Ved å gi en antagonistisk medisin til dette i medullaen (en del av hjernen) reverseres dette.
• Dette forklares gjennom en aktivering av fasilitoriske kanaler fra hjernen slik at signalene som kommer inn til hjernen (fra ryggen) kan bli møtt av sterkere signaler ut av hjernen og den mekaniske terskelen til nocicepsjon kan økes eller i beste fall normaliseres.

I enkle ord betyr det igjen at det finnes bevis på at sensorisk hypersensitivitet (hypersensitiv til berøring) langs ryggraden kan endres gjennom å øke de dempende signalene fra hjernen. Hvordan kan vi aktivt sende dempende signaler fra hjernen ? jo, nemlig med å gjøre ting som vi trives med og har det gøy med. Fysisk aktivitet, trening, sosialt samvær etc er alle gode og svært essentsielle faktorer for å behandle kroniske ryggplager..

Svein Kristiansen Manuellterapeut i Oslo